Bløffmaker Sigurd Johnsen:

1. Saken startet i 1993 da Røkke-Johnsen ble intervjuet av Gerd Isern i Adresseavisens lørdagsutgave. Han omtales i artikkelen som Dr. Sigurd Edmund Røkke-Johnsen Esq. Den mer enn henførte artikkelforfatteren, lot seg tydeligvis fullstendig dupere. Artikkelen er et strålende eksempel på aldeles ukritisk journalistikk, hvor ikke en eneste opplysning er sjekket, til tross for at flere av påstandene er av en slik art at forfatteren burde ha følt et behov for å gå dem næremere etter i sømmene. La oss se på, og dermed avlive de fleste av påstandene. Det er forsøkt å rydde opp i utsagnene og tildels ordne dem tematisk.

1.1 Artikkelforfatteren fortalte at hun holdt en ekte Rembrandt i sine hender. Tidsskriftet Kapital var ikke imponert over det de klarte å finne ut om Røkke-Johnsens kunstsamling, og karakteriserte denne som skrap. Mannen var i følge Kapital uten forstand på kunst. Kanskje det ikke var en ekte Rembrandt artikkelforfatteren holdt i sine hender, men en pen kopi.

1.2 At hun var omgitt av kunstskatter for millioner av dollar hadde hun neppe annen kilde for enn Røkke-Johnsen.

1.3 Det ble også hevdet at Røkke-Johnsen eide en rekke Fabergéskatter. Bl.a et triptykon i bergkrystall, bestilt av Tsar Nikolai II til hans tsarina den danske prinsesse i 1883. En interessant påstand! Kunsthistorikere kjenner ikke til hans samling av Fabergés arbeider. Det kan også tilføyes at keiser Nikolai II var gift med Alexandra av Hessen, mens nevnte keisers mor var den danske prinsesse Dagmar (Maria Feodorovna). Ikke lett holde rede på slikt! Røkke-Johnsen var i følge artikkelen også eier av Fabergés berømte påskeegg. Dette er merkelig; kunsthistorikere har god oversikt over de berømte påskeeggene, i alt ca. 40 stykker, og ingen har registrert at noen av disse skal være i Røkke-Johnsens eie.

1.4 Fordi han eide disse tingene var han også invitert som hedersgjest under den store minneutstillingen i Kreml. Hvilken utstilling er dette; og hvorfor skulle en privatmann inviteres som hedersgjest?

1.5 Blant annen kunst var Røkke-Johnsen også omgitt av zervesvaser fra napoleonstiden. Her menes det antagelig franske vaser av Sévresporselen. Det er tydeligvis ikke så enkelt å bokstavere svært kjente fabrikknavn; enten nå feilen ligger hos artikkelforfatteren, eller hos kunstkjenneren personlig!

1.6 At Røkke-Johnsen var utstyrt med gull både på fingre og håndledd stemmer sikkert. Han er avbildet med tykke armbånd og mange ringer flere ganger. Gullet er sikkert kostbart; men smakfullt? Dannende personer bruker sjeldent mye gull, men det finnes andre grupper mennesker som liker å stille sin rikdom til skue på denne måten.

1.7 På toalettbordet hans fantes over hundre flakonger med godlukt. Kommentarer synes overflødige!

1.8 Røkke-Johnsen fortalte om sine forbindelser. Han hevdet at han var oppdratt i et kongelig palass fra han var 23 år, etter kongelig etikette, og at den Thailandske kongefamilien var hans nærmeste familie. Hvis artikkelforfatteren hadde tatt seg bryet med å kontakte Thailands konsul Solveig Skauan, ville hun ha oppdaget at mannens kongelige forbindelser neppe hadde mye for seg. Han er i alle fall ikke legalt medlem av kongehuset.

1.9 Hvis det er sant at han kan den kongelige etikette, er det merkelig at han ved avduking av den nedenfor nevnte statuen var iført aftenantrekk (smoking) på formiddagen. Kong Harald var korrekt kledt i grå formiddagsdress. Her må vi da anta at eksperten på etikette har benyttet sine kunnskaper, og derfor er finere kledt enn majesteten. Kanskje var dette intermesoet en større opplevelse for Røkke-Johnsen enn for Kongen.

1.10 Han hevder også at han har rett til å kalle seg prins. Thailands konsul avfeide denne påstanden med at han bare kunne glemme å kalle seg prins, og at tittelbruken var aldeles uberettiget.

1.11 At Røkke-Johnsen ga kongelige middagsselskaper er forbausende, da han ikke er kongelig. En understreking av at selskapene kostet kr. 50.000 pr. gang bringer tankene hen på Petronius Arbiters fornøyelige satire Trimalchios middag, hvor den nyrike uhemmet skryter av hva det gjestene spiser koster, hva hans eiendommer er verdt, hva sølvtøyet veier og hvilke fortrinn slavene har.

1.12 Det påstås at middagsselskapene til Røkke-Johnsen er berømte. Da er det kongelig monogram på menyen, som blir tilberedt i det kongelige palass, og servert hjemme hos ham av kongelige tjenere. Det serveres også kongelig bløtkake. At ordet kongelig kan misbrukes så mange ganger i løpet av et par setninger, er i seg selv en prestasjon. Bare synd at Røkke-Johnsen ikke er kongelig, men hvis en påstand gjenntas ofte nok kan den kanskje bli sann! Hva er forøvrig kongelige tjenere? Kan det være fattige medlemmer av kongehuset som har fått tjeneste hos den dannede rikmann. Og hvorfor skulle slottskjøkkenet tilberede mat for ham?

1.13 Røkke-Johnsen fortalte at han hadde 90 millioner dollar i årsinntekt. Skryter man virkelig av årsinntekten i pressen, og hvem kan kontrollere påstanden? Trimalchio var også opptatt av inntekten sin.

1.14 Røkke-Johnsens påstår også at han har en akademiske grad; nemlig en en doktorgrad i akustikk fra Venezia. Artikkelforfatter Gerd Isern har nok ikke tenkt på at man også i Italia fører oversikt over hva som deles ut av akademiske grader. På min enkle forespørsel svarte Accademia di Belle Arti di Venezia 23.06.1997 at de ikke kjente noe til Røkke-Johnsen. Det er trist at arkiveringsrutinene i Italia er er så dårlige at hans sikkert utmerkede doktoravhandling ikke lar seg oppspore.

1.15 Røkke-Johnsen har tydeligvis også kontakt med det britiske kongehus. Han påstår at han ble tildelt tittelen Esquire av den engelske dronningmoren. I Storbritannia er det er vanlig å benytte formen Esq. ved svar på brev. Hvis Røkke-Johnsen har besværet den engelske dronningmoren med et brev, vil antagelig hennes sekretær stile et svar til Sigurd Edmund Røkke-Johnsen Esq. Denne termen betydde opprinnelig væpner, men er i dag en høflighetsform på linje med Mr. Undertegnede har flere ganger mottatt brev med høflighetsformen Esq. uten at å ha følt seg notabilitert av den grunn.

1.16 At Røkke-Johnsen skryter av at han fikk ut 81 malerier fra Russland, som det var eksportforbud på, er, hvis påstanden er sann, en tilståelse av en alvorlig kriminell handling. Det er opp til den enkelte stat å bestemme hvilke kulturskatter som skal eksporteres, og hvis man setter seg ut over disse forbudene, skal gjenstandene i henhold til internasjonale avtaler returneres. Malerismuglingen burde være en sak for russiske myndigheter.

1.17 En siste påstand er at dronning Sirikitt skal ha kjøpt en lysekrone til 50.000 dollar i Røkke-Johnsens kongelige antikvitetsbutikk. Betyr dette at Dronningen personlig handler hos ham? Ellers er det vanlig at forretningsfolk ikke forteller om sine fornemste kunders innkjøp.

2. Etter dette ukritiske presseoppslaget fortsatte Røkke-Johnsen sine fremstøt overfor fødebyen, Trondheim. Han kunne 22.03.1994 fortelle at han hadde godt håp om å få med seg Kongen av Thailand til Trondheims 1000-års jubileum. Konger er ellers ikke noe man får med seg, og den thailandske konsul kunne opplyse at Kongen av Thailand aldri mer forlater sitt rike.

3. 15.07.1995 kunne Røkke-Johnsen fortelle at han skulle finansiere et monument over Kong Olav i Trondheim.

4. Tre dager senere kunne Røkke-Johnsen fortelle at listen over de rikeste i Trondheim var beskjedne saker! Selv var han ulike mye bedre stilt.

5. Samme dag kom nyheten om at forretningsmannen Geir Grande var arrestert for forsøk på å svindle Røkke-Johnsen for ca. 14.000 n.kr. Milliardæren anmeldte ikke Grande av egen interesse, men han var redd for at Grande skulle ødelegge nordmenns gode omdømme i Thailand. Hadde Røkke-Johnsen latt være å skrike opp, ville saken neppe ha representert noen fare for nordmenns omdømme, men beløpets størrelse sier kanskje noe om hvor rik Røkke-Johnsen virkelig er.

6. 19.07.1995 kom nyheten om at Røkke-Johnsen skal ha makulert Grandes pass, som var lagt igjen som sikkerhet for et lån. Er det lovlig å ødelegge pass, som er den angjeldende stats eiendom? Forøvrig er heller ikke pass dokumenter som kan tas som sikkerhet for lån.

7. 19.12.1995 ble Røkke-Johnsen hyllet for sin hjelp med å skaffe firmet Micro-Design kontrakt med Thailand. Her understrekes hans gode kontakter langt inn i den Thailandske regjeringen. Dette skulle være et milionkupp og dermed var kontakten til ledende kretser i Trondheim etablert.

8. Ved nyttårstider 1996 slapp Røkke-Johnsen flere opplysninger om kongestatuen han skulle gi til Trondheim by. Han ønsker å ta med Kongen av Thailand til jubileet, og da er det vel bare rett og rimelig at Kong Harald tar imot. Man tar selvsagt ikke med seg Kongen av Thailand noe sted. Det er ikke konger som skal føle seg beæret over invitasjoner fra Røkke-Johnsen, men omvendt, hvis han mottar slike invitasjoner. Hva skulle forresten Kong Haralds motyttelse være; en St. Olav?

9. Det ble også kjent at Røkke-Johnsen hadde kjøpt en Lordtittel. Selgeren var ikke hvem som helst, men prinsesse Dianas bror, Earl Spencer. Prisen på tittelen skulle være 3-5 millioner kroner.

10. Denne opplysningen fikk undertegnede til å reagere og jeg skrev til diverse autoriteter om saken. Såvidt meg bekjent var ikke adelstittler salgbare, og ved en kontroll i Debretts Peerage kunne jeg bare fastslå at Lord Spencer ikke bar tittelen Lord Newton. Derimot er overhodet for slekten Legh siden 1892 Baron Newton, så han er den ekte Lord Newton.

11. Adresseavisen slo etter kontakt med undertegnede fast at Røkke-Johnsen ikke var Lord Newton.

12. Omtrent samtidig undersøkte tidsskriftet Kapital en del av Røkke-Johnsens påstander. I Kapital nr. 21/1996 kunne bladet fortelle at hans angivelige adelstittel var fullstendig verdiløs og uten noen som helst betydning. Han hadde kjøpt sin Lord of The Manor-tittel av en uadelig mann med navnet Newton St. Loe for 17250 pund. Dette er ikke helt det samme som å handle med Lord Spencer for noen millioner! Kapital utropte ham til Tidenes bløff, og slo samtidig fast at han ikke har greie på kunst.

13. Etter dette rykket Røkke-Johnsens tidligere klassekammerat, advokat Sigurd Widerøe ut med en erklæring om at fyren var både snill og ærlig. Et rørende vitnesbyrd, som må slå all kritikk til jorden. En annen venn som også forsvarte Røkke-Johnsen var turoperatør Edgar Skjønhals i OrientEkspressen på Tynset. 

14. Skjønhals kunne fortelle om Røkke-Johnsens store Fabergé-samling. Han hevdet at da BBC skulle lage et program om Fabergé var det to hjem som ble besøkt; nemlig Dronning Elizabeths Windsor Castle og Røkke-Johnsens. Bare synd at programmet ble vist på norsk fjernsyn høsten 1998. Uheldigvis var da omtalen av Røkke-Johnsens samling falt ut! Derimot ble flere andre samlinger nevnt, bl.a. Malcom D. Forbes, familien Fabergés, og Luton Hoo-samlingen.

15. 20.09.1996 mottok undertegnede svar på sin forespørsel til The College of Arms angående Røkke-Johnsens angivelige tittel. The Garter King of Arms understreket at Røkke-Johnsens Lord of The Manor-tittel ikke ga ham noen status. Han opplyste samtidig at den virkelige Lord Newton er den 5. Baron, Richard Thomas Legh.

16. Sommeren 1996 ble det også skrevet om den prosjekterte Lord Newton-suiten på Hotell Britannia. Et prosjekt som man håpet ikke å høre mer om, men i januar 1999 skulle suiten være under konstruksjon. Det spørs om Lord Newton føler seg beæret ved at man navngir en suite på et for ham ukjent hotell med hans adelige tittel. 190199 ble det imidlertid opplyst at planene om å bygge suiten er frafalt.

17. I juni 1996 kunne pressen fortelle at Kongen av Thailand sannsynligvis ville komme til Trondheim og da naturligvis som Sigurd Edmund Røkke-Johnsens gjest. Som nevnt ovenfor forlater ikke Kongen av Thailand sitt rike.

18. Når man først er i gang, kan man like gjerne pynte litt på alderen. Røkke-Johnsen ble fremstilt som 52 år gammel, men det viste seg at et par av hans klassekamerater var 57 år. Også Kapital var klar over forholdet, og da Adresseavisen konfronterte Røkke-Johnsen med dette ubehagelige faktum, hadde han svaret på rede hånd. Det hadde nemlig oppstått en feil da han ble registrert i Thailand. Et naturlig spørsmål i denne sammenheng er om han hadde sørget for å rette feilen hvis han var blitt registrert som eldre enn han er?

19. I samme intervju i Adresseavisen blir Røkke-Johnsen spurt om han er adoptert av den tidligere Thailandske ambassadør i bl.a København, prins Prem. Svaret var: Det stemmer! Bare synd da at Thailands konsul kunne fortelle at ingen formell adopsjon hadde funnet sted.

20. 16.12.1996 opplystes det i Adresseavisen at statsminister Gro Harlem Brundtland takket nei til å besøke Røkke-Johnsen under sitt besøk i Thailand. Trondheims pompøse ordfører Marvin Wiseth opptrådte som ærendsgutt og overbragte invitasjonen. I sin markedsføring overfor Wiseth omtaler Røkke-Johnsen seg som: den viktigste person og kontaktperson, med mer erfaring og kontaktnett en baade den norske ambassade, eventuelt eksportraadets folk her i Bangkok og sitter med det mest eksklusive kontaktnett til alle ministerier og Thailandske Storting. Wiseth var tydeligvis imponert og ga ham følgende attest: Han er involvert i betydelige forretningsmessige foretagender i Thailand, hans nye hjemland, og har samtidig sterke interesser innenfor kunstens område. Hans kontaktnett i Thailand betraktes som imponerende. Wiseths kilde for disse påstandene var åpenbart Røkke-Johnsen selv. Gro Harlem Brundtland var vanskeligere å overbevise, og hun avsto også fra noe besøk hos Røkke-Johnsen.

21. Under det planlagte statsministerbesøket hadde Røkke-Johnsen tenkt å vise statsministeren et maleri av Kronprinsesse Märtha som skulle gis som gave til kongeparet under 1000-års jubileet. For å skaffe seg dette maleriet skal han ha overbydd det norske kongehuset. Ellers kunne han tilby en enestående opplevelse med masse kunst. Maleriet av Kronprinsessen har man ikke hørt mer om; ble det gitt til kongeparet?

22. Undetegnede mottok 16.12.1996 et brev fra den 5. Baron Newton, hvor han takker for min innsats for å avsløre misbruket av hans tittel.

23. Røkke-Johnsen hadde hevdet at han som «Lord» ble invitert til en årlig mottagelse i det britiske Overhus. 15.05.1997 mottok jeg et brev fra The Clerck of The Parliaments, som slo fast at lords of the manor ikke har noen offisiell eller konstitusjonell tilknytning til the House of Lords. Parlamentet kjente heller ikke til noen årlig mottagelse for Lords of The Manors i The House of Lords. Det kan imidlertid ikke utelukkes at en mottakelse finner sted, da ethvert medlem av huset kan invitere hvem som helst til private arrangementer i Overhusets rommelige lokaler. Men noen offisiell mottagelse er det ikke snakk om.

24. Sommeren 1997 ble omsider Røkke-Johnsens mye omtalte gave til Trondheim by, statuen av Kong Olav, avdekket i Stiftgårdsparken med kongeparet tilstede. Hoffet var underrettet om at Røkke-Johnsen misbrukte en annen manns adelstittel, og kabinettssekretær Magne Hagen hadde i telefonsamtale fortalt at både Kongen og han kjente til saken og hadde lest en artikkel i Aftenposten som omhandlet den. Det ble samtidig informert om at undertegnede var gjort kjent med at statuen skulle utstyres med en plakett hvor det skulle stå gave fra Lord Newton. Kabinettssekretæren anså dette som lite sannsynlig.

25. Ved avdukingen fremkom det en heller liten statue, kunstnerisk ikke av Harald Wårviks beste, plassert på en overdimensjonert sokkel, med en lite smakfull giverplakett, som kunngjorde at dette var en gave til Trondheim by fra Dr. Sigurd Edmund Røkke-Johnsen Lord Newton. Ordfører Marvin Wiseth fortsatte som markedsfører, og takket Lord Newton for hans gavmildhet.

26. Undertegnede skrev deretter et åpent brev til Wiseth hvor jeg påpekte at han skyldte Kongen, Lord Newton og Trondheims befolkning en unskyldning for å ha benyttet en tittel Røkke-Johnsen ikke hadde noen rett til.

27. Pressen tok saken, og ordfører Wiseth tok telefonisk kontakt for å fortelle at han var fornærmet over brevet, som han fant støtende. Flere ganger i løpet av samtalen utbøt han: Du skal få et svar! Det utlovede svaret har enda ikke dukket opp. Wiseth mente at jeg burde ta opp saken med Lord Newton, og da det ble svart at det var gjort, men med den ekte lorden, utbrøt han: Å jeg orker ikke mer! og la på røret.

28. 03.06.1997 intervjuet VG Lord Newton, Richard Thomas Legh. Han var forferdet over at Røkke-Johnsen hadde skjenket Trondheim by en statue i Lord Newtons navn. Hvis Røkke-Johnsen brukte hans tittel i forretningsmessige transaksjoner, ville han ta affære. Journalisten forsøkte å få en kommentar fra Røkke-Johnsen, men denne lovet å ringe tilbake om et par timer, da han ikke hadde tid akkurat da journalisten ringte. Han skulle være i Trondheim et par dager til, og deretter dra til Paris. Da VG ikke fikk svar, ringte journalisten til Hotell Britannia, som kunne fortelle at Lord Newton hadde dratt; ikke til Paris, men hjem til Thailand!

29. 05.06.1997 omtalte VG Lord-Newton-saken som en ripe i lakken for Trondheim og Wiseth. Slottet uttalte at messingplaketten hvor Røkke-Johnsen fremstår som Lord Newton var et forhold mellom Trondheim kommune og Røkke-Johnsen. Ordfører Wiseth var kraftig irritert og karakteriserte undertegnedes uttalelser som: det reneste tull og tøys, det største tøvet han hadde hørt på lenge. Forbausende at han valgte å stå last med bløffmakeren lenge etter at det hadde være korrekt og klokt å endre taktikk.

30. Ordfører Wiseth ble også intervjuet på radioen, og måtte da gå med på å kontakte Røkke-Johnsen, som han fremdeles omtalte som «Lord Newton», for å få fjernet plaketten. Den beste herr Johnsen var jo som vi vet vendt tilbake til trygge omgivelser i Thailand.

31. 07.06.1997 var plaketten erstattet med en ny som kunngjorde at statuen var en gave til Trondheim by fra Sigurd Edmund Røkke-Johnsen. Både lorde- og doktortittelen var nå borte. Marwin Wiseth ble intervjuet i denne forbindelse og utbasunerte at den eneste som hadde noe å skamme seg over i denne saken var den som hadde tøyd grenser for hva man kan tillate seg. At Wiseth selv hadde promotert bløffen ved å kalle Røkke-Johnsen for Lord Newton foran Kongen var tydeligvis ikke skammelig. Skamme seg den som skamme seg bør!

32. Forøvrig ble Røkke-Johnsen i programmet Herremagasinet på NRK høsten 1997 utropt til årets skrulle. Man kan bare gratulere og på det hjerteligste ønske lykke til med en ekte og velfortjent æresbevisning!

33. Undertegnede skrev 08.05.1997 til Kongen av Thailand for å forespørre om Røkke-Johnsens påstand om at han var å betrakte som prins. 20.09.1997 underettet HM Kongen av Thailands privatsekretariat meg om at hoffet erkjente mottagelsen av mitt brev, og at saken var oversendt de relevante regjeringskontorer for vurdering. Noe senere kom det en telofonisk henvendelse fra den Thailandske konsul, som avkreftet flere av Røkke-Johnsens mange spennende påstander.

34. I forbindelse med statueavdukningen inviterte også Røkke-Johnsen i følge intervju på fjernsynet kongeparet til åpning av sitt palass i Bangkok. Svaret på invitasjonen var vistnok kun et smil.

35. 05.03.1998 kunne Adresseavisen fortelle at en bronsestatue som Røkke-Johnsen hadde gitt til ordfører Wiseth var tatt tilbake og skulle plasseres på Hotell Britannia. Statuen skulle være av kunstneren Frederic Remington og var i følge Røkke-Johnsen verdt 4 millioner kroner. Som vanlig var han i Trimalchios ånd omhyggelig med å påpeke prisen. Wiseth hadde av skattemessige grunner vanskeligheter med å akseptere gaven. Litt leit er det at en helt identisk statue kan kjøpes på internett (www.bronzeoutlet.com) for 275 dollar!

36. Etter dette var Trondheim i flere måneder forskånet for flere utspill fra Røkke-Johnsen, men 12.01.1999 ble det kunngjort at selveste Lord Newton skulle komme til Trøndelag Teaters premiere på Flettfrid tar saken. Man kunne da håpe at det var den mannen hvis tittel var blitt så skammelig misbrukt i 1997 som skulle besøke byen, men neida! Det dreide seg selvsagt nok en gang om Røkke-Johnsen, som altså fremdeles titulerer seg Lord Newton.

37. Fredag 15.01.1999 var planlagt som en av Røkke-Johnsens store dager. Han skulle da sole seg i glansen av seg selv. Etter Lunch på Palmehaven i Hotell Britannia satt Røkke-Johnsen ned i en sofa nær hotellets resepsjon. Der var han ivrig opptatt med å konversere en annen mann, og var tydeligvis i godt humør. Imidlertid reiste en ung mann seg fra en annen sofa, og gikk bort til Røkke-Johnsen, hvor han henvendte seg til den fremdeles smilende falskneren, og rolig utbrøt: Er det ikke den falske adelsmannen? Jo, der er det! Hvilket latterlig syn! Den unge mannen forlot deretter den måpende Røkke-Johnsen, som ikke hadde andre kommentarer enn hva? Hva? Deretter vaklet Røkke-Johnsen bort til heisen og forsvant.

38. Undertegnede ble 180199 intervjuet om saken.

39. 190199 ble jeg intervjuet om saken i Midt-Nytt.

40. Adressa skrev 200199 et lite innlegg om saken.

41. 29.01.99 fastslår The Lord Chanchellors Office at den eneste som kan benyttet tittelen Lord Newton er the fifth Baron Newton alone. 

Er ikke dette en tulling, så vet ikke jeg!!!

  Forslagsstiller:Terje Bratberg, Trondheim