Fotballmillionær John
Carew: Normal oppførsel bør gjelde i idretten som i samfunnet for øvrig. Selv for en blasert, gullenkeelskende utenlandsproff som John Carew. Man høster som man sår, og kliner man til noen i ansiktet så bør man ta konsekvensen av dette, og ikke komme i ettertid og sippe og sutre over at man får en krass reaksjon fra landslagsledelsen. Fotballforbundet har lagt igjen mellom 50 og 100 forskjellige henvendelser på telefonsvareren til Carew de siste tre ukene uten å få svar, angivelig fordi Carew lider av "når-dem-kaster-meg-ut-fra-samlinga-fordi-jeg-har- slått-ned -noen- kan-dem-jammen-ha-det-så-godt"- komplekset. Man kan ikke velge og vrake hvilke landskamper man vil være med på. Enten er man med, eller så er man ikke med. Mon tro om Carew er like vanskelig å få tak i på telefon om Norge skulle klare å kvalifisere seg til EM?? Man kan ikke vente at John Carew skal legge seg langflat og innrømme en smule undervurdering av sakens alvor. Ei heller at han ville se det kritikkverdige i å avvise landslagssjefens forsøksvise henvendelser. Men man kan jo håpe på et lite innslag av selvkritiske evner, et lite drypp av ydmykhet. Men neida, når Carew endelig snakker til media, oppfører han seg som et lite barn, som i stedet for å svelge to ganger, har valgt å gå til krig mot Nils Johan Semb og landslaget, eller snarere heve seg over både ham og laget. Slik blir Carew et godt eksempel på hvor galt det bærer av sted når man blir overkåt av sitt eget speilbilde. Det er like greit at når Carew nå snur den furtne ryggen sin til, så vil vinninga gå bort i spinninga. Han har utvilsomt et spisspotensial som er stort, men han har også begrensninger som er større enn de bør være. Inntil videre er det lite som tyder på at han vil gjøre noe med dette, og da kan landslaget klare seg uten !!! (Forslag: Marius Undlien, Sagstua)
|